Gangport i portfløyen eller for seg selv – hva passer til innkjørselen din?

Smidd portanlegg i slottsstil med port og to gangporter på sidene

Den som planlegger en innkjørsel, må før eller senere bestemme hvor de gående skal komme inn. Man kan bygge gangporten inn i en av portfløyene eller sette den opp for seg selv – rett ved innkjørselen eller et annet sted i gjerdet. Begge løsningene har sine fordeler, og valget preger både bildet av hele tomtefronten og hverdagen.

Gangport i portfløyen

En gangport som er bygd inn i fløyen, er en dør som er skåret inn i selve porten. Den største fordelen er at den tar lite plass: Det trengs ingen ekstra stolper og ikke noe ekstra gjerdeparti, noe som teller ved smale tomter med kort front mot veien. Porten ser hel ut, og mønsteret brytes ikke.

Løsningen har likevel sine grenser. En gangport i fløyen har som regel en ramme nederst som man må gå over – med barnevogn eller sykkel er det tungvint, og om vinteren samler det seg lett snø og is ved terskelen. Fløyen med gangport er tyngre og mer krevende å bygge og trenger kraftige hengsler og stabile stolper. Åpnes porten automatisk, må gangporten være sikret, slik at portåpneren ikke starter mens den står åpen. Ved skyveporter er en gangport i fløyen sjelden og lite praktisk.

Smidd port og gjerde med massive stolper i en felles tegning

Den separate gangporten

En egen gangport har egne stolper og kan stå der det er mest praktisk: ved siden av porten eller nærmere stien til inngangsdøren. Man går gjennom uten terskel, samtaleanlegg, postkasse og belysning er lette å plassere ved siden av, og porten trenger ikke åpnes for hver besøkende til fots. Ved staselige anlegg setter man til og med en gangport på hver side av porten – en symmetrisk komposisjon i slottsstil, som på bildet øverst i innlegget.

Til hverdags kan en separat gangport også utstyres godt: med en elektrisk døråpner som betjenes fra huset, en dørlukker som trekker fløyen igjen etter at man har gått gjennom, og et håndtak på innsiden av tomten. Som porten må heller ikke gangporten slå ut mot veien; fløyen planlegges derfor innover, med god plass til å åpne den.

Til gjengjeld krever en separat gangport mer plass i gjerdelinjen og et eget fundament for stolpene – i Norge gjerne fundamentert ned til frostfri dybde, så den ikke løfter seg i teleløsningen. Den er samtidig en fin anledning til en vakker detalj: Fordi man ser gangporten på kort hold, kan ornamentet være rikere enn på porten. Mønstre viser vi blant hagegrinder og gangporter i smijern, komplette anlegg med port og gangporter under portanlegg.

Hvordan velge?

Gangporten i fløyen fungerer godt ved en smal tomtefront, ved en slagport som åpnes for hånd, og der det sjelden kommer gående. Den separate gangporten er det bedre valget når beboere, gjester og bud går gjennom hver dag, når porten har portåpner, og når det er viktig med en behagelig passasje uten terskel. Ved hus med bred front gir den dessuten mer frihet i utformingen av hele gjerdet.

Også utseendet mot veien betyr noe. En port med gangport i fløyen danner en rolig, sammenhengende flate som passer godt til enkle, moderne gjerder. En port med egen gangport gir en rikere komposisjon med tydelig rytme i stolpene og passer bedre til klassiske hus, herregårder og herskapshus. Ved porter med bue ville en gangport i fløyen bryte linjen i kronen; i slike tilfeller foreslår vi nesten alltid en separat gangport.

Uansett hva du velger, bør port og gangport tegnes sammen. Da passer motiv, farge og høyde sammen, og gangporten ser ikke ut som den er satt på i ettertid. Hvordan port, håndløper og tak over døren finner et felles språk ved huset, viser også innlegget vårt om inngangspartiet i samme stil; ferdige anlegg kan du sammenligne i utstillingen vår i Dębica.